Mine tanker rundt spiseforstyrrelser
Jeg har blitt spurt et par ganger om å skrive om temaet spiseforstyrrelser. Først var jeg positiv til dette, men kjente at da jeg skulle skrive om det, så ble det vanskelig..
Har i perioder selv slitt med negative følelser rundt mat og kropp. Spiste for lite og for dårlig, noe som absolutt ga psykiske konsekvenser for meg.
Spiseforstyrrelser er komplekst og et ømtålig tema. Det føler iallfall jeg.
Men så fikk jeg en ny forespørsel for ikke så lenge siden, og bestemte meg for at nå var det på tide. Dette er et viktig tema, og ja, jeg mener at det å bruke ernæring som et komplementerende verktøy kan være nyttig for pasienter med spiseforstyrrelser.
Det jeg skriver her er mine synspunkt om temaet. Jeg har ikke svaret på hvordan man best behandler spiseforstyrrelser.
Forhåpentligvis kan det som kommer frem her likevel gi noen innspill og refleksjoner.
Ingen effektiv behandling mot spiseforstyrrelser
Det finnes i dag ingen effektiv behandling mot spiseforstyrrelser. Å bli frisk er et langvarig prosjekt og en del vil ha den med seg resten av livet i større eller mindre grad. Hovedbehandlingen er i hovedsak rundt det mentale (kognitiv terapi, samtale o.l.)
Er pasienten sterkt underernært/undervektig, så får hun/han også behandling med ernæring.
Å bruke mat som medisin er veldig undervurdert, også innen psykiatrien. Enda det er mer og mer forskning som finner link mellom f.eks. glutensensitivitet og mentale plager.
Spiseforstyrrelser – ulike typer
I hovedsak finnes det tre ulike typer spiseforstyrrelser:
- Anoreksi – spiser svært lite, trener ofte mye. Livredd for å legge på seg og sykelig opptatt av vekt. Har et forvrengt bilde av kroppen. Ser seg selv som tjukkere enn det hun/han er. Fare for (alvorlig) undervekt.
- Bulimi – overspiser for deretter å kaste opp maten i etterkant, evt. bruke avføringsmidler eller trene veldig mye. Også livredd for å legge på seg. Holder seg ofte normalvektig.
- Overspising – Spiser mye mer enn det som er vanlig. Klarer ikke å slutte før hun/han er ubehagelig mett. Større risiko for overvekt.
Uspesifiserte spiseforstyrrelser er bl.a. ortoreksi, hvor personen er sykelig opptatt av å spise sunt og å trene. Blir ofte betegnet som en variant av anorexi. Megareksi er en annen variant hvor personen blir oppslukt av å få størst mulig muskler.
Det finnes utallige grader av hvor hardt man er rammet og man kan også ha kombinasjoner av de ulike. Med disse spiseforstyrrelsene følger det gjerne også med andre plager som depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer mm.
Hvorfor får noen spiseforstyrrelser?
Det er mange årsaker til dette. Bl.a. kan det være knyttet opp mot et dårlig selvbilde og et ønske om kontroll. Det kan også være ulike traumer som utløser sykdommen eller rett og slett en slankekur.
Det som slår meg, er at det er ulike former for stress som utløser sykdommen. Om det er dårlig selvbilde, en slankekur med begrenset næringsinntak eller et fysisk/psykisk traume er alle ulike stressmomenter i livet.
Stress øker behovet for mer næring, f.eks. et høyere inntak av magnesium eller b-vitaminer. Stress påvirker også tarmen negativt og kan gjøre at opptaket av matens næringsinnhold blir dårligere. Da blir det en vond sirkel med BÅDE mindre mat og dårligere næringsopptak, dette kan igjen bidra til ekstra forvrengte tanker og mentale plager.
Kan kosthold og tilskudd brukes i kampen mot spiseforstyrrelser?
At kosthold og vitamin/mineraltilskudd generelt ikke brukes mer for å bedre helsen er for meg uforståelig. Maten vi spiser er både vår fysiske og mentale energi. Får vi ikke det vi trenger gjennom maten og i tillegg har en tarm som ikke fungerer som den skal, skaper dette ubalanser i kroppen. Dette kan igjen forsterke også mentale plager som spiseforstyrrelser.
B-vitaminmangler er f.eks. knyttet opp mot mentale plager. I forskning rundt anoreksi, er sinkmangel ofte et problem – noe som forsterker sykdommen. Forskning viser også at tilskudd av sink kan være nyttig(1) ved behandling av anoreksi.
Jeg fant en spennende artikkel av en amerikansk psykiater, Hyla Cass. Hun forteller om sin holistiske tilnærming og bruken av ernæring og tilskudd hos pasienter med spiseforstyrrelser. Hun har hatt gode resultater med dette.
Kjenner du noen eller sliter du selv med spiseforstyrrelser?
Søk hjelp, dette trenger du ikke å være alene om. Ta f.eks. kontakt med fastlegen din. Er du ungdom eller student, kan du ta kontakt med helsesøster på skola. Du kan også få støtte og veiledning hos pasientorganisasjoner som ROS og Spisfo.no.
Har du andre tips eller erfaringer du vil dele, skriv gjerne i kommentarfeltet ❤
2 Replies to “Mine tanker rundt spiseforstyrrelser”
Kjempebra skrevet innlegg?
Takk! Så bra du likte det <3