Frykten for å mislykkes
Er det noe jeg har kjent på i det siste, så er det frykten for å mislykkes. Frykten for å ikke være god nok. Frykten for å ikke ha nok å gi. Frykten for å gjøre feil. Jepp, jeg gikk nemlig rett i sammenligningsfella. Det medfører bivirkninger som bl.a. prokrastinering (utsettelse) av alt det man burde ha gjort, lettere apati, lite energi, vondt i magen o.l.
Kjenner du deg kanskje igjen?
Sammenligning – roten til mye ondt
Det å sammenligne seg med andre er jo veldig normalt og det begynner overraskende tidlig. Allerede i barneårene begynner vi å sammenligne oss med andre. Det har vel kanskje noe med det å gjøre at vi er flokkdyr, at vi vil være like og bli akseptert eller kanskje til og med være enda bedre enn de andre (for da blir vi jo beundret)!
Selv ser jeg så utrolig mange flinke folk rundt meg. De kjører Facebook live (som jeg fremdeles synes er nervepirrende), sender flotte mailer, har verdifulle webinarer og give aways. Til tider lurer jeg på om jeg noen gang kan måle meg med disse og om det egentlig er plass til meg også?
Den indre kritikeren lurer oss
Det å sammenligne seg med andre kan være både positivt og negativt.
Blir du positivt trigget av en som gjør det bra kan du tenke at; Kult! Hun klarer det! Da klarer jeg det også!
Blir du negativt trigget, tenker du gjerne heller at; Åh, ja, hun er jo kjempeflink. Skulle ønske jeg også var der, men nå har jo hun mye mer penger å bruke på dette enn meg, hun har jo en bedre utdannelse og de rette folka rundt seg. Jeg klarer aldri det der for jeg tør ikke. Også har jeg det jo helt greit der jeg er. Også er jeg bare en som holder ut en uke før jeg faller tilbake til det gamle igjen.. – Dette er den indre kritikeren din som snakker –
De som lykkes i gjøre varige endringer har lært seg å bruke mentale teknikker for å hente seg fortere inn igjen. Det er ikke slik at de aldri har en negativ tanke, men de er mer bevisste på dem og kan snu dem fortere til det positive. De skjønner at de negative tankene ikke er ekte og at de kan byttes ut.
Jeg skrev for ikke så lenge siden at man alltid er der hvor man skal være. Det mener jeg fremdeles. Det som er viktig er at man ikke blir værende i en eventuell misnøye. Man må selv ta ansvar og ta tak i eget liv, det er ingen andre som gjør det for deg.
Du bestemmer
Vil du spise sunnere eller trene mer, så er det bare du som kan gjøre noe med det. Og ja, det er ofte ukomfortabelt i begynnelsen. Det er tiltak å komme i gang og unnskyldninger for hvorfor det ikke passer er mange. Det føles vondt i kroppen, men sånn er det veldig ofte når man skal gjøre en endring!
Jeg har kjent på det selv også. Disse høstmånedene har rast av gårde og jeg har til tider lurt på om jeg henger med i alle svingene!
De siste ukene har jeg kjent på en del motstand i kroppen mot alt dette nye. Det er veldig spennende og gøy, men også skummelt! I tillegg har jeg sammenlignet meg med andre. Dette har ført til at jeg har utsatt ting til siste liten og at jeg har ikke gjort alt det jeg hadde tenkt..
Så tenker jeg at jeg er der hvor jeg skal være, det er en prosess og man skal kjenne på opp- og nedturer. Det hører med.
Det er mye læring og takknemlighet i dette. Og mye god mental trening 😀
Hvordan er det med deg? Er dette noe du kjenner deg igjen i? Går du og drømmer om en annen hverdag, men tenker at du ikke fikser det?
Tro meg, det gjør du – du må bare begynne og ta et skritt av gangen <3
Purify Rensesett