Tenk deg 12 uker med veiledning og oppfølging. Dette er virkelig en mulighet til å skape de endringene du faktisk ønsker!

Nå man spør om noen ønsker seg en forandring, så svarer de som oftest JA, men når man spør om de ønsker å endre seg, ja da blir det gjerne et annet svar.

Forandring høres forlokkende ut, gjøre noe annet enn de vanlige rutinene og oppleve nye ting, kanskje endelig gjøre det man faktisk har drømt om så lenge. Men for å oppleve disse forandringene, så må man faktisk også gjøre noen endringer.. Og det kan føles både slitsomt og skummelt.

Det krever innsats, tid og prioritering, man må ut av komfortsonene sin og gjøre ting annerledes enn man pleier. Som Einstein sa; » Vi kan ikke løse problemene med den samme tankegangen som vi brukte da vi lagde dem». Man må altså gjøre noe annerledes, tenke annerledes!

Å gjøre en større endring i livet, f.eks. å endre kosthold, gå ned i vekt, begynne å trene, søke ny jobb, begynne med en ny hobby o.l kan være en utfordring, spesielt over tid. Det går fint den første uka og kanskje den andre uka, men så kommer alle de negative tankene; jeg klarer det ikke, jeg orker ikke, det er vel ikke såå nøye, jeg er så sliten, det passer jo egentlig ikke nå, det er så mye som skjer osv. Det finnes alltid en unnskyldning for å ikke fortsette, også havner man tilbake der man var. Skuffa over seg selv at man ikke klarte det denne gangen heller, at man ga opp nok en gang..

Dette er såå vanlig! Jeg er likedan og jeg vet at skal jeg gjøre en endring, så må jeg virkelig virkelig ønske det. Ønsket må være så stort at jeg er villig til å «ofre» noe. Noen store endringer har jeg klart alene. Resultatet jeg har opplevd har vært så stort og påvirket meg så mye at jeg ikke har villet gå tilbake til det gamle, dette gjelder spesielt endringene i kostholdet og nå har de også blitt en rutine og vane for meg. Jeg er ikke like «flink» alltid, men det er hverdagen som teller.

Det å si opp jobben og å gå for min egen business er en drøm og et ønske jeg har hatt lenge. Det var først da jeg fikk coaching at jeg faktisk turte å ta steget. Alle mine unnskyldninger ble knust og jeg fikk satt det hele i perspektiv –  og jeg angrer ikke en dag på at jeg hoppet ut i det. Jeg hadde ventet så lenge på riktig timing at til slutt så hadde jeg egentlig lagt hele drømmen på is!

Jeg har hatt mine uoffisielle mentorer opp gjennom årene og de har vært viktige støttespillere som jeg har lært så utrolig mye av.

Det å ha noen å rådføre seg med og som har vært gjennom det samme som deg er utrolig verdifullt for din egen utvikling. Nå som jeg har startet min egen business deltar jeg på både kurs og mentorprogram, fordi jeg VET at den investeringen vil lønne seg på sikt. Man kan gjøre suksess alene, men det går så utrolig mye fortere og lettere sammen med noen!

Hva med deg da? Ønsker du en forandring? Er du klar for å gjøre en endring? Det er bare å hoppe ut i det, for riktig timing finnes aldri 😉

Kanskje mitt Helsecoachprogram kan være noe for deg?

Sjekk ut sommertilbudet jeg har på Helsecoachprogrammet!>>

Av en eller annen grunn, så er det mange, spesielt kvinner, som har utfordringer med å akseptere seg selv. Hva betyr det egentlig å akseptere seg selv?

Selv har jeg kjempet mye mot meg selv opp gjennom årene. Ikke følt meg god nok, tenkt at jeg burde gjort ting annerledes, at jeg alltid kunne ha gjort ting enda bedre, skyldt på meg selv når ting gikk galt. Har jeg hatt vonde følelser, så har jeg prøvd å flykte fra dem, fortrenge dem. Følelser er jo skummelt og vondt! I stedet for å ta vare på meg selv og å akseptere meg selv har jeg søkt bekreftelse fra andre på at jeg var god nok. Sa alltid ja, sto på hele tiden selv om jeg har var veldig sliten. Gjort ting fordi de har vært forventet av meg. Har sjeldent fulgt magefølelsen og hjertet, men heller gjort det som har vært «fornuftig».

Dette blir en slags kamp mot seg selv og man stresser seg selv. Det føles ikke bra og etterhvert så vil det slå ut i fysiske plager.

Klarer man å akseptere seg selv, så vil man stå tryggere i seg selv. Man vil lettere kunne si nei til ting man egentlig ikke ønsker og man klarer i større grad å sette grenser for seg selv. Skal du klare å ta vare på andre, så må du faktisk først ta vare på deg selv. Nå tenker du kanskje at dette er en egoistisk tankegang, men det er ikke egoisme det handler om. Hvordan skal du klare å ta vare på de du er glad hvis du går på akkord med deg selv, er utslitt, i dårlig humør og kanskje også syk? Hvordan kan du da bidra til at de rundt deg har det bra?

En god nyhet er at det er ikke alltid det skal så mye til, da det handler mye om den innstillingen man har.  Det som har hjulpet meg mye er faktisk endringer i hvordan jeg tenker og å få til noen små pustepauser innimellom (f.eks. er det å se en episode av Friends rene terapien for meg, jeg slapper av, får tankene litt bort og ikke minst ler jeg HVER eneste gang, hehe ;)).

Å ikke være avhengig av andre sin bekreftelse er en fantastisk følelse! Man føler seg så mye tryggere i seg selv og friere! Jeg sier ikke at det ikke er hyggelig med ros og gode tilbakemeldinger fra andre, for det er det! Men det å vite at man er god nok i seg selv, gjør noe med en. Man får en indre ro, slapper mye mer av og lar seg i mindre grad stresse av ytre ting.

Så hvordan kan man lære seg å akseptere seg selv, og å gi mer slipp på å få bekreftelse fra andre?

Her har du 3 tips fra meg: 

Har du lastet ned mine 5 tips til mindre bekymringer? Du finner dem her>>